Det er klart for årets siste hjemmekamp for A-laget, og det som blir den siste på naturgress på idrettsplassen. Motstander er Egersunds Idrettsklubb, eller EIK som de liker å kalles, sitt andrelag. De ligger sist på tabellen, med elleve poeng, alle er kommet i Okka By, på bortebane har de tapt alle sine tolv kamper, målforskjell 4-66. Vi vant 6-1 i Egersund i sommer, og vil være store favoritter, men som vi så mot Åssiden må favorittstempelet også innfris og utføres på banen for at det være noen hjelp i.

Skrevet av Stian Bøe

Med fem poeng opp til Sola blir det ikke opprykk i år, men vi har to poeng opp til Ørn Horten og to ned til FK Tønsberg, og alt å spille for, for en best mulig plassering. Internt har vi også en jevn kamp om toppskårertittelen, den faste vinneren Øyvind Løkkebø Gausdal har fått ferten på vandrepokalen og ligger nå likt med atten år gamle Markus Nyhus, mens Christian Tveit har seks og til og med Christian Beqiraj Follerås og Børge Engesland med fem, kan blande seg inn med et par gode kamper på tampen.

Som nevnt blir dette altså den siste kampen på naturgress på idrettsplassen, før det legges kunstgress og banen flyttes litt for å gi plass til løpebane til friidretten. Fotballbanen har vært der siden 1932, men gresset akkurat her kom først i 1961, etter flere års venting. Det ble også laget gressbane der +bank-banen er i dag, litt tidligere.

20181017_165227

nygressbanenygressbane2-1960All informasjonen her kommer fra Venneslaposten fra gamle dager, og vi kan også lese her at ikke alle var like fornøyd med kommunens prioritering. Det ble ikke flystripe den gangen, og heller ikke nå.

20181017_170821

Åpningskampen på den nye gressbanen var seriekampen mot IK Våg 30. april 1961. Den endte med 5-1 seier, dessverre sier ikke rapporten her om hvem som skåret det første målet, men hvem som skårer det siste finner vi ut på lørdag (hvis ikke vi blir målløse og Gaus’ sitt mot Åssiden blir stående i historiebøkene). Det kan vel også godt være Gaus blir stående som tidenes målskårer på gresset, uoffisielle, men likevel ganske nøyaktige tall, har ham på 136 mål på hovedbanen på Moseidmoen. Andre storskårere i nyere tid er Jan Roar Fredriksen, med 73 mål og Jarle Stomnås med 43. Våre tall pr i dag strekker seg tilbake til 1974, men en del målskårer her er ukjente, og tretten år mangler helt. Det er vel likevel tvilsomt om noen rekker opp til vår kjære Flekkefjæring.

Ser vi tilbake til og med 1974 kan vi i hvert fall se på resultatene med ganske god sikkerhet, det er blitt 305 seire, 85 uavgjorte og 151 tap. Mål for 1237, mål mot 788. Totaltallet satser vi på kommer ved en senere anledning. Ellers kan det være noen andre kamper som har blitt spilt andre steder enn på gresset?

Gjester på gresset har kommet fra alle retninger, men flest ganger her Kvinesdal vært der, da kan vi regne helt tilbake til 1961 med unntak av cupkamper mellom 1961 og 1974. De har spilt her 30 ganger, nest flest har Lyngdal med 28.